Alle 21 kommunene i Troms, sortert etter hva de tar for nøyaktig samme bolig. 14 av dem skriver ut eiendomsskatt på bolig, med satser fra 1,5–4 ‰. Resten tar bare kommunale avgifter, og de varierer mer enn folk tror.
Tallene gjelder én referansebolig: et skattegrunnlag på 4 000 000 kr, altså kommunal takst eller Skatteetatens boligverdi, ikke markedsverdi. Samme bolig i alle kommuner er hele poenget. Da er forskjellen mellom to rader kommunens eget vedtak, og ingenting annet.
| Kommune | Sats | Eiendomsskatt | Kommunale avgifter | Sum per år |
|---|---|---|---|---|
| Nordreisa | 4 ‰ | 10 400 kr | 19 264 kr | 29 664 kr |
| Harstad | 4 ‰ | 10 200 kr | 17 921 kr | 28 121 kr |
| Lyngen | 4 ‰ | 11 200 kr | 15 620 kr | 26 820 kr |
| Skjervøy | 4 ‰ | 11 200 kr | 15 615 kr | 26 815 kr |
| Salangen | 4 ‰ | 11 200 kr | 14 800 kr | 26 000 kr |
| Målselv | 4 ‰ | 11 200 kr | 14 175 kr | 25 375 kr |
| Dielddanuorri | 1,5 ‰ | 4 200 kr | 20 279 kr | 24 479 kr |
| Karlsøy | 3 ‰ | 8 400 kr | 15 588 kr | 23 988 kr |
| Bardu | 4 ‰ | 11 200 kr | 12 758 kr | 23 958 kr |
| Kvæfjord | 3 ‰ | 8 400 kr | 15 081 kr | 23 481 kr |
| Tromsø | 4 ‰ | 11 200 kr | 11 846 kr | 23 046 kr |
| Gratangen | – | 0 kr | 20 668 kr | 20 668 kr |
| Gáivuotna | – | 0 kr | 20 474 kr | 20 474 kr |
| Ibestad | 2 ‰ | 5 600 kr | 14 661 kr | 20 261 kr |
| Balsfjord | 3,3 ‰ | 9 240 kr | 10 826 kr | 20 066 kr |
| Senja | 2 ‰ | 5 600 kr | 13 668 kr | 19 268 kr |
| Loabák | – | 0 kr | 18 110 kr | 18 110 kr |
| Storfjord | – | 0 kr | 16 742 kr | 16 742 kr |
| Sørreisa | – | 0 kr | 16 410 kr | 16 410 kr |
| Dyrøy | – | 0 kr | 16 302 kr | 16 302 kr |
| Kvænangen | – | 0 kr | 16 206 kr | 16 206 kr |
Nordreisa tar 29 664 kr i året for referanseboligen. Kvænangen tar 16 206 kr. Det er 13 458 kr i forskjell for en helt lik bolig, i samme fylke, med samme nasjonale regelverk i bunn.
Legg merke til at eiendomsskatten sjelden forklarer hele avstanden. De kommunale avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing spenner fra rundt 6 000 til over 32 000 kroner på landsbasis, og en kommune uten eiendomsskatt er ikke automatisk den billigste å bo i.
Mediankommunen i Troms tar 23 046 kr i året for referanseboligen. Landsmedianen er 23 481 kr, så Troms ligger 2 % under landsnivået.
Kalkulatoren tar ditt eget grunnlag, kommunens sats og bunnfradraget, og viser hva eiendomsskatten blir i året og i måneden. Den tar hensyn til den lovpålagte reduksjonen på 30 prosent, som er det folk flest glemmer når de regner selv.
Eiendomsskatten er regnet med hovedreglene i eigedomsskattelova: grunnlaget på 4 millioner reduseres med de lovpålagte 30 prosentene, kommunens bunnfradrag trekkes fra der kommunen har et, og resten ganges med satsen. De kommunale avgiftene er summen av vann, avløp, renovasjon og feiing slik kommunen rapporterer dem til KOSTRA.
Tallene er anslag ment for sammenligning, ikke en beregning av din regning. Kommuner kan ha lokale tilpasninger som ikke fanges opp her: egen reduksjonsfaktor i tillegg til den lovpålagte, ulik sats for bolig og næring, eller fritak for enkelte eiendommer.
Målt i sats er det Bardu, med 4 promille. Men satsen alene avgjør ikke regningen: bunnfradraget trekkes fra før den ganges inn, og de kommunale avgiftene kommer i tillegg. Regner du på samme bolig i hele fylket, er det Nordreisa som tar mest samlet.
Fordi eiendomsskatt er kommunal, ikke statlig. Hver kommune bestemmer selv om den vil skrive ut skatten, hvilken sats den bruker innenfor lovens ramme på 1 til 4 promille, og om den gir bunnfradrag. Kommunestyret kan endre alle tre i budsjettet hvert år. I Troms er forskjellen mellom dyreste og billigste kommune 13 458 kr i året for en helt lik bolig.
Nei. Tabellen viser hva én og samme referansebolig ville kostet i hver kommune, med et skattegrunnlag på 4 000 000 kr. Poenget er sammenligningen: når boligen er lik overalt, skyldes forskjellen utelukkende kommunens egne vedtak. Din regning avhenger av din takst eller boligverdi. Bruk kalkulatoren med ditt eget tall for et anslag som gjelder deg.
Ja. Vedtaket ligger hos kommunestyret og tas i forbindelse med årsbudsjettet. Loven setter én begrensning på farten: første året kan satsen ikke være høyere enn 1 promille, og den kan ikke økes med mer enn 1 promille per år etterpå. En kommune uten eiendomsskatt i dag kan altså ha den neste år, men ikke på fullt nivå med en gang.
Kilde: SSB/KOSTRA. Eiendomsskatt for 2026, kommunale årsgebyrer for 2025. Tabellene rapporteres ikke i takt, og årstallene er derfor ulike. Datasettet ble sist hentet 2026-08-20. Alle beløp er anslag for en standardisert referansebolig, ikke en beregning av eiendomsskatten på en konkret eiendom.